Urinmengden for en voksen kvinne ligger på en til to liter per døgn, naturligvis avhengig av væskeinntak. Det er derfor normalt å late vannet med tre til fire timers mellomrom i den våkne delen av døgnet. Normalt produserer vi mindre urin i løpet av natten fordi vi skiller ut hormonet ADH (anti diuretisk hormon). Det gjør at man kan sove natten igjennom. Lavere produksjon av dette hormonet ved økende alder, kan være en årsak til at man våkner i løpet av natten med vannlatingstrang. Normal urinmengde på morgenen er 300-600ml. En god vane er å tømme blæren når man står opp, deretter med jevne mellomrom og like før leggetid.
Urinblæren ligger nede i bekkenet. Når blæren fylles med urin forblir trykket i blæren lavt ved at blæremuskulaturen slapper av, fylles og utvides. Lukkemuskelen rundt urinrøret forhindrer at urinen lekker ut. Etterhvert som urinblæren fylles, sendes det signaler som vi oppfatter som vannlatingstrang. Når vi da ønsker å late vannet, utvides øverste del av urinrøret seg og blæremuskelen trekker seg sammen slik at urinen kommer ut.
Forandringer i nyrer og urinveier inntrer hos den gravide allerede de første ukene under graviditeten. Svangerskapshormonet progesteron gjør at all glatt muskulatur avspenner mer og blir slappere. Nyrebekkenet og urinlederne utvider seg. I enkelte tilfeller oppstår trykk mot urinlederen slik at passasjen av urin påvirkes. De fleste kjenner ikke noe til endringene, mens noen kan kjenne smerter over ryggen/nyreregionen. Smertene kan forveksles med nyresteinsmerter. Dette trenger sjeldent behandling og går over av seg selv. Dersom drenasjen påvirkes i stor grad behandles dette med å legge en stent (kateter) til nyrebekkenet for avlastning.
Blodvolumet øker gradvis under graviditeten med cirka 40-50 prosent. Blodgjennomstrømmingen i nyrene øker med 30-50 prosent og den gravide vil kunne merke forandringer i form av hyppig vannlating på grunn av økt urinproduksjon. I tillegg får blæra mindre plass ved at livmoren vokser. Kvinnen opplever å ville tisse oftere og på mye mindre volum enn tidligere. Dette bedrer seg noe etter cirka 12 uker når livmoren stiger høyere opp. Noen opplever nesten vannlatingen som normal igjen. Mot slutten av graviditeten vil det igjen bli et press på urinblæren ved at barnets hode synker ned i bekkenet.
Noen gravide opplever å hovne litt opp i kroppen i løpet av dagen. Som følge av økt blodmengde, økt trykk i blodårene og økt trykk fra den voksende livmoren, presses væske fra blodårene ut i vevet. Om natten når man ligger vil denne væsken lettere trekkes inn i blodbanen som igjen gir økt gjennomstrømming i nyrene og dermed økt urinproduksjon. Mange opplever derfor hyppigere vannlating om natten.
Råd for bedre blæretømming
En god sittestilling for en kvinne er å sitte på toalettet med god støtte for lårene og lett fremoverbøyd for på denne måten å kunne slappe av i bekkenbunnen. Gjerne bruke en bred og lav fotkrakk for støtte under føttene. Urinblæra skal av egen kraft tømme seg, uten hjelp av press fra magen/bukpress. Ved endt vannlating skal blæra være helt tom.
Selve blæremuskelen blir også slappere som følge av hormonpåvirkningen. Noen opplever at det går tregere å late vannet og at det er vanskelig å tømme blæra ordentlig. Ufullstendig blæretømming kan føre til det man kaller for “resturin”, noe som kan disponere for urinveisinfeksjon. Du bør derfor ta deg god tid på toalettet og ikke presse mye på blæren. La blæremuskulaturen få jobbe og tømme seg i fred. Det kan hjelpe å forsøke å starte tisse en gang til etter endt vannlating, såkalt «dobbel-tissing». Ofte vil en da greie å tømme blæren ytterligere.
Under fødsel
Under fødselen blir blæren utsatt for et mekanisk trykk og den normale følelsen av vannlatingstrang kan bli endret. Bruk av epidural smertelindring eller spinal bedøvelse kan også påvirke blæren. Dette kan gi nedsatt følelse for blærens fylning og nedsatt evne til å tømme blæren normalt. Under fødselen passer derfor fødselshjelper/jordmor godt på at blæren tømmes regelmessig. Hvis den fødende ikke får til å late vannet tilstrekkelig, kan blæren kateteriseres og urinen tømmes ut via et tynt kateter/plastslange. Det er viktig og sørge for god blæretømming både for å ivareta senere blærefunksjon, men også for å unngå at blæren står i veien for barnet.
Etter fødsel
Blærefunksjon og vannlatingen er ofte påvirket de første dagene etter fødsel. Du kan merke økt urinproduksjon fordi kroppen skiller ut økt væskemengde i kroppen. Det kan oppleves vanskelig å late vannet på grunn av hevelse i vevet omkring urinrørsåpningen etter fødselen. Noen kjenner ikke at blæren er full. Nedsatt følelse og tømmingsvansker gjelder særlig etter epiduralbedøvelse. Tømmingsvansker kan også oppstå i tilfeller hvor det har vært nødvendig og forløse barnet med vakum/tang.
Det er viktig å unngå at blæren blir for full og jordmor følger derfor med på vannlatingsfunksjonen også i fasen etter fødselen. Det bør helst ikke overstige 500 ml i blæren for å unngå det som kalles «overstrekk» av blæren. Slik overstrekk kan gi mer langvarige plager med blæretømming. Ufullstendig tømming av blæra kan føre til urinveisinfeksjoner. Du blir derfor oppfordret til å late vannet og det kontrolleres hvorvidt vannlatingen er tilstrekkelig. Tilstanden følges vanligvis opp med måling av spontan vannlating og undersøkelse av resturin med hjelp av blæreskanner. Dersom du ikke får til og late vannet kan det bli behov for å tømme blæren med kateter. Dette gjøres enten ved hjelp av engangskateter eller det legges inn permanent kateter. Ofte er behovet for kateterisering kortvarig og vannlatingen kommer i gang av seg selv. Dersom plagene vedvarer kan du selv læres opp i å sette engangskateter. Slik behandling har ofte god effekt og fører til normalisering av vannlatingen.
Graviditet og fødsel fører til en rekke endringer som kan påvirke kontrollen over blærefunksjonen. Urinlekkasje er vanlig hos kvinner under graviditet og etter fødsel og det oppgis en forekomst på nesten 50 prosent. Ett år etter fødsel er foremkomsten av urinlekkasje redusert til ca 20 prosent. For de fleste er plagene små og forbigående, men for noen kan dette bli et vedvarende og større problem.
Bekkenbunnen spiller en viktig rolle for muligheten til å være kontinent (ikke lekke) for urin. Under graviditeten påvirkes bekkenet av hormoner som myker opp strukturene i bekkenbunnen. Den hormonelle påvirkningen av progesteron fører til at lukkemuskelen rundt urinrøret blir svakere og gir dermed dårligere lukking. Endringer består også av økt vekt og press på bekkenbunn samt endret posisjon av blære og urinrør. Risiko for urinlekkasje øker jo lengre ut i svangerskapet man er.
Til tross for at strukturene i bekkenet mykes opp under svangerskapet, kan det under fødsel oppstå overstrekninger, svekkelse, brist eller skade i muskulatur, ligamenter. Nervene som forsyner underlivet kan også bli påvirket av trykk under vaginal fødsel. Slik påvirkning er som oftest forbigående og det kan ta helt opp til ett år før nervene er tilhelet. I noen tilfeller kan skaden på nervene være permanent.
Hormonell påvirkning under amming vil gi skjøre og tørre slimhinner både i skjeden og urinrøret. Dette kan også gi svakere lukking rundt urinrøret og dermed urinlekkasje.
Stressinkontinens
Dette er den vanligste formen for urinlekkasje under graviditet og etter fødsel. Denne lekkasjen skjer i forbindelse med aktivitet, hoste, latter og nys hvor buktrykket øker. Lekkasjen kan være fra noen dråper til små mengder og opphører når aktiviteten stopper. Tilstanden skyldes utilstrekkelig lukkefunksjon rundt urinrøret og kalles stressinkontinens. Lukkefunksjonen kan være svekket som følge av svekket lukkemuskel rundt urinrøret og/eller svekket støttevev i bekkenbunnen.
Urgeinkontinens/overaktiv blære
Urinlekkasje i forbindelse med overaktiv blære kalles urgeinkontinens. Det er forbundet med hyppig, plutselig og sterk vannlatingstrang og blir også kalt hastverkslekkasje. Blærekapasiteten er redusert og en greier ikke å holde på så mye urin av gangen. Det er vanskelig å utsette trangen og lekkasjen gir ofte større mengder urin da urinblæren trekker seg sammen og kan føre til full blæretømming. Det kan også være hyppig og sterk trang uten at det oppstår lekkasje, såkalt urgency. Problemet kan oppleves som meget plagsomt selv om det ikke medfører lekkasje. Slik hastverkstrang kan for noen føre til at man isolerer seg i varierende grad på grunn av at man må ha toalettet nært tilgjengelig. Mange med en slik tilstand opplever også at de må stå opp på natten for å late vannet da blærekapasiteten er nedsatt. Når tilstanden begynner og gå ut over hverdagslivet opplever mange dette som et problem.
Blandingsinkontinens
En kombinasjon av både stress – og urgeinkontinens, kalles blandingsinkontinens.
Råd
Generelle råd er å unngå drikke sent på kvelden noe som kan føre til mindre urinproduksjon på natten dersom hyppig, nattlig vannlating er et problem. For noen kan det være gunstig å redusere væskeinntaket på dagtid også dersom man generelt drikker alt for mye (da gjerne over tre liter). Selve vannlatingsfunksjonen bør også vies oppmerksomhet. Det betyr at man bør sørge for at blæren tømmes så godt som mulig. Du kan lese mer om tips for god sittestilling for vannlating. Dersom man likevel ikke greier å tømme blæren helt på egenhånd, kan det hjelpe å få opplæring i å tømme den med et engangskateter.
Mange av de naturlige endringene som følge av graviditeten og den hormonelle påvirkningen, kan bidra til å gi urinlekkasje. For å styrke kontrollen over blærefunksjonen og redusere risiko for eller symptomer på, urinlekkasje, både under og etter graviditeten, bør man gjøre bekkenbunnsøvelser og trene bekkenbunnsmuskulaturen. Bekkenbunnsmuskulaturen oppleves for mange som svekket rett etter fødsel og det er ikke uvanlig å lekke urin ved feks hoste eller aktivitet, som nevnt stressinkontinens. I denne perioden er det viktig å komme i gang med aktiv bekkenbunnstrening da slik trening ofte har god effekt og mange blir kvitt urinlekkasjen.
Ved urgeinkontinens vil det å kunne gjøre sterke, gode bekkenbunnsknip kunne bidra til å dempe blæretømningsrefleksen. På den måten dempes også den sterke hastverkstrangen slik at man unngår urinlekkasje, før man rekker toalettet. Det å regelmessig trene bekkenbunnen slik at man får kontroll over muskulaturen, og kan bruke den aktivt for å dempe den sterke trangen, er derfor viktig.
Symptomer som beskrevet ved urgeinkontinens kan også skyldes bakterier i urinen og urinveisinfeksjon. Det bør derfor alltid tas urinprøve til dyrkning for å avdekke en eventuell infeksjon slik at den kan behandles etter resistensmønster.
Forstoppelse i tarmen og treg avføring kan i noen tilfeller virke inn på blærefunksjonen og gi symptomer på overaktiv blære. Det er da viktig og behandle forstoppelsen først.
For overvektige vil det være gunstig å gå ned i vekt, noe som gir redusert buktrykk og dermed mindre trykk på urinblæren. Dersom bekkenbunnstrening og andre konservative tiltak ikke har gitt tilfredsstillende resultat kan det være behov for mer rådgivning og utredning. Behandlingen vil kunne bestå av ulike hjelpemidler, blæretrening, elektrostimulering og medikamenter. Noen tilbys også operasjon for å bedre tilstanden. Du kan lese mer om konservativ og kirurgisk behandling for urinlekkasje under Urinlekkasje – behandling.
Hvor og når søke råd og hjelp?
Det er individuelt hvor lang tid det kan ta før de endringer som svangerskap og fødsel medfører, går tilbake. Det anbefales tidlig oppstart med bekkenbunnstrening for urinlekkasje. Dersom man etter noen måneder ikke opplever tilfredsstillende effekt, bør man få vurdering og veiledning av helsepersonell. Som nevnt kan det ved nervepåvirkning, ta opp mot ett år før symptomene bedres. Men dersom plagene påvirker daglige aktiviteter og gir redusert livskvalitet, bør man søke hjelp. Det kan for eksempel være behov for hjelpemidler eller strukturert behandlingsopplegg hos fysioterapeut eller uroterapeut.
Her er forslag til ulike instanser hvor du kan søke råd og hjelp:
1. Fastlege
2. Jordmor
3. Helsestasjon/helsesykepleier
4. Gynekolog
5. Fysioterapeut
6. Uroterapeut
Urinveisinfeksjon, også kalt blærekatarr eller cystitt, er vanlig hos gravide. Hormonelle endringer påvirker slimhinner og muskulatur i urinveiene. Det skjer også mekaniske endringer på grunn av at livmoren vokser. På grunn av dette oppstår det urinveisinfeksjon hos 10-15% av alle gravide. Urinveisinfeksjon hos gravide gir de samme plagene som utenom svangerskap, det vil si svie ved vannlatning, hyppig vannlatning og økt trang. Dersom man i tillegg får feber, og eventuelt rygg- eller magesmerter, kan dette tyde på at infeksjonen har spredd seg lengre oppover urinlederne til nyrebekkenet, såkalt nyrebekkenbetennelse.
Det er viktig å oppdage og behandle urinveisinfeksjon hos gravide da en ubehandlet infeksjon kan føre til for tidlig fødsel og nedsatt vekst hos barnet. Alle gravide blir ved første svangerskapskontroll undersøkt for bakterier i urinen ved å levere urinprøve til dyrkning. Urinveisinfeksjon uten symptomer (asymptomatisk bakteriuri) påvises hos 2-5 prosent. Asymptomatisk bakteriuri er ofte tilbakevendende, og etter behandling bør urinen dyrkes hver fjerde uke resten av svangerskapet.
Råd og forebyggende tiltak
- Rikelig væskeinntak for god gjennomskylling av urinveiene
- Late vannet regelmessig og ved behov
- Tømme blæren fullstendig ved vannlating
- Late vannet innen 15 minutter etter samleie
- Unngå å fryse på ben/underliv
- Effekten av tranebær er usikker
Behandling
Urinveisinfeksjon hos gravide sees på som kompliserte og skal alltid behandles med antibiotika. Behandlingstiden er 7 dager i motsetning til 3 dager som er vanlig behandling ved ukomplisert urinveisinfeksjon. Antibiotikaen som blir anbefalt er Pivmecillinam, Nitrofurantoin eller Trimetoprim. Bemerk at det hyppig brukte midlet Trimetoprim ikke skal brukes i første trimester, men er helt trygt senere i svangerskapet.
Dersom symptomer på urinveisinfeksjon anbefales det å ta kontakt med lege/jordmor. Ta med urinprøve.