Analfissur

Definisjon

Analfissur er en sprekk/sår i slimhinnen i endetarmsåpningen. Vanligvis er det lokalisert baktil, men kan også sees fortil. Analfissur kommer vanligvis etter en episode med hard avføring eller diare.

Vanligvis gror analfissuren av seg selv, men om plagene vedvarer utover seks uker kalles den kronisk. Man bør da oppsøke hjelp for vurdering og behandling.

Symptomer

De vanligste symptomene er kraftige smerter, samt beskjeden frisk blødning på toalettpapiret. En kronisk analfissur gir typisk smerter etter dobesøk på grunn av kramper i lukkemuskelen. Smertene kan vare fra 20 min og inntil flere timer etter avføring. Krampene gir redusert blodsirkulasjon og derfor dårligere groforhold for fissuren. Ofte sees en liten hudflik i den enden av såret som er lengst fra endetarmen. Denne hudfliken må ikke forveksles med en inntørket hemoroide (mariske). Marisker gjør aldri vondt.

Behandling

En akutt analfissur gror vanligvis av seg selv. Om fissuren blir ett tilbakevendende problem, finnes det flere tiltak for selvhjelp. Rundt halvparten blir bra med konservativ behandling slik at kirurgi ikke nødvendig. Hensikten med all behandling er å lindre smertene og få såret til å gro, samt forebygge nye tilfeller med analfissur. 

Konsistens

Først og fremt må avføringen konsistensreguleres. Loppefrøskall/ispaghulafrøskall (Vi-Siblin, Lunelax) er anbefalte reseptfrie legemidler. Disse er førstevalg ved både hard og løs avføring om ikke kostholdstiltak fører frem. Hvis manglende effekt av Vi-Siblin for hard avføring, anbefales Movicol som virker osmotisk og inneholder elektrolytter som forhindrer forstyrrelser i saltbalansen. Movicol tas ikke opp i tarmen og kan brukes av gravide og under amming. Målet er å beholde normal konsistens tilsvarende Bristol stool scale 3-4, ihvertfall 3-4 uker etter tilheling. Les mer om konsistensregulering av avføring

Toalettvaner og hygiene

Det er viktig å ta vare på huden rundt endetarmsåpninga og ha gode toalettvaner. Når trangen til avføring melder seg, bør en tilstrebe å gå på do umiddelbart, uten unødvendig utsettelser. Dobesøket bør også gjøres så kort som mulig. Etter avføring kan hånddusj eller bidé gjerne benyttes. Overdrevet vasking og bruk av såpe vil tørke ut huden og kan forverre plagene. Det finnes barrierekremer som beskytter huden. Dersom mye irritasjon, kløe og rødhet, kan fastlege foreskrive steroidkremer for å dempe disse plagene.

Smertelindring

Paracet og Ibux kan forsøkes ved sterke smerter. Sterkere medisiner som opioider bør unngås da disse påvirker konsistensen på avføringen og dermed gi motsatt effekt. Ved intense smerter kan lokalbedøvende gele som Xylocain påsmøres for lindring. Salven har ingen helbredende effekt og kan ved langvarig/daglig bruk forverre plagene på grunn av negativ innvirkning på blodsirkulasjonen.

Salve som opphever analspasme

Om analfissuren er kronisk med varighet over 6 uker, forsøkes først behandling med en nitrogenholdig salve (Glycerolnitrat, Rectogesic) eller kalsiumantagonist (Anoheal) som motvirker krampene ved å redusere trykket i den indre lukkemuskelen. Når trykket letter, bedres blodsirkulasjonen. Smertene avtar og groforholdene optimaliseres. Salven påsmøres 2-3 ganger daglig i 4-6 uker. Noen opplever sjenerende hodepine som bivirkning. Disse salvene er reseptbelagte og behandlingen kan startes i allmennpraksis, men anbefales ikke til gravide og ammende. 

Injeksjon i lukkemuskelen

Hvis plagene fra en kronisk fissur vedvarer over tre måneder eller kommer hyppig tilbake, anbefales henvisning til spesialisthelsetjenesten. På kirurgisk poliklinikk eller dagkirurgisk avdeling kan en forsøke injeksjon med Botulintoxin A i den indre lukkemuskelen for å minske trykket, bedre blodsirkulasjon og dermed optimalisere tilhelingen. Prosedyren tar bare noen minutter, men kan oppleves smertefull. Om narkose ønskes bør dette komme med i henvisningen fra fastlege. Effekten varer i tre måneder og omtrent halvparten blir bra. Dersom fissuren fortsatt ikke har grodd, kan prosedyren gjentas en gang. 

Kirurgisk behandling

Dersom konservativ behandling ikke fører frem kan ved hjelp av kirurgi lette trykket i lukkemuskelen. Denne operasjonen kalles tailored lateral intern sphinkterotomi. Dette er en liten operasjon hvor en liten del av den indre lukkemuskelen spaltes. Cirka 95 % blir bra etter en slik operasjon. Noen få kan oppleve forbigående lekkasje for luft.