Hemoroider

Hva er hemoroider?

Hemoroider er utposning av blodårer i endetarmen og er en vanlig plage å få under graviditeten og etter fødsel. Hormonell forandring fører til endring i blodårene slik at veneklaffene som skal returnere blod tilbake til hjertet, jobber dårligere. Etter hvert som barnet vokser vil det økte trykket i bekkenet redusere blodets tilbaketrømming til hjertet. Økt trykk kan også oppstå i forbindelse med selve fødselen samt ved forstoppelse og hard avføring. Dette kan føre til opphopning av blod og gi oppsvulmede blodårer. På samme måte som det lett dannes åreknuter i bena og generelt i underlivet, kan det oppstå åreknuter i og rundt endetarmen. Slike åreknuter eller utposninger, kalles hemoroider. 

Det finnes to typer hemoroider, indre og ytre. Indre, også kalt ekte hemoroider, kommer fra øvre del av endetarmen. Disse er ofte ikke synlig utvendig, men kan komme ut ved press for eksempel ved hard avføring. De ytre hemoroidene er derimot på utsiden av endetarmsåpningen. Disse hemoroidene er en eller flere myke, blårøde utposninger i varierende størrelse. Noen ganger kan blodet inni koagulere slik at de blir harde og eventuelt betente, dette kalles tromboserte hemoroider.

Hemoroider regnes som en kronisk/tilbakevendende plage, mens trombosert hemoroide er en mer akutt tilstand. 

Symptomer

Hemoroider gir varierende plager. Noen kan ha hemoroider uten og merke det, mens andre har større plager. Blod i avføringen er et  symptom som alltid skal tas alvorlig da det kan være et tegn på annen alvorlig tilstand. Ved usikkerhet om hva blødningen skyldes, bør lege kontaktes.

Dette er vanlige symptomer: 

  • Irritasjon/kløe i endetarmen
  • Synlig blod på toalettpapiret eller i avføringen
  • Smerter i endetarmen, spesielt under avføring
  • Følelse av ufullstendig tømming/vanskelig å tørke seg rein
  • Tyngdefornemmelse/synlig utposning i endetarmsåpningen
  • Ofte i forbindelse med forstoppelse/hard avføring 
Inndeling av hemoroider

De indre hemoroidene deles inn i fire ulike grader. 

Grad 1: Ikke synlig på utsiden, men påvises ved undersøkelse hos lege (endoskopi)
Grad 2: Synlig bare når du presser, glir tilbake av seg selv 
Grad 3: Er synlig på utsiden hele tiden, men kan skyves inn
Grad 4: Er synlig på utsiden hele tiden, kan ikke skyves inn

Behandling

Behandlingen avhenger av grad og symptomer. Dersom hemoridene er plagsomme bør de behandles. Behandlingen kan bestå av enkle tiltak du kan gjøre selv, mens andre tiltak krever behandling på sykehus.

Tiltak
  • Sørge for myk avføring gjennom kosthold og væskeinntak
  • God tarmbevegelse ved fysisk aktivitet/mosjon
  • Unngå å presse når du er på toalettet da økt press vil føre til hemoroider
  • Lokalbehandling med kortisonholdig salve (Scheriprokt) vil få blodårene til og trekke seg sammen, dempe betennelse og lindre ubehag (gjelder indre hemoroider, grad 1-2)
  • Strikkligering for å stanse blodforsyningen til hemoroiden ved at et gummistrikk plasseres rundt hemoroiden slik at den etter hvert faller av. Dette gjøres poliklinisk. (Gjelder indre hemoroider, grad 3-4)
  • Transanal hemoroidal deartealisering (THD). Prosedyren går ut på at blodkarene som forsyner hemoroidene, identifiseres ved hjelp av ultralyd og deretter sys igjen med ett sting. Dette gjøres på operasjonsstue. (Gjelder indre hemoroider, grad 3-4)
  • Ytre/tromboserte hemoroider kan med fordel behandles som øyeblikkelig hjelp i løpet av få dager på kirurgisk poliklinikk. I lokalbedøvelse åpnes blodansamlingen og dette vil gi en umiddelbar smertelindring. Uten akutt behandling vil smertene og kulen forsvinne i løpet av 4-6 uker.