Ulike årsaker
Problemer med å tømme blæren kan skyldes ulike tilstander. For eksempel kan ulike sykdommer forstyrre nervesignalene mellom vannlatingssentrene i hjernen og blæra. Eksempler på dette kan være Multippel sklerose (MS), Parkinson, hjerneslag, skiveprolaps eller operasjoner i bekkenet. Disse tilstandene kan føre til nevrogen påvirkning slik at blæren ikke trekker seg så godt sammen ved tømming eller at lukkemuskelen i urinrøret ikke åpner seg slik den skal. Tømmingsproblemer kan også være av psykologisk art, men det er viktig å utelukke andre årsaker.
Hindret urinstrøm
Tilstander som medfører tranghet i urinrøret som ved forstørret prostata hos menn, eller striktur (forsnevring i urinrøret etter for eksempel permanent kateter, strålebehandling, kirurgi eller fallskade) kan også føre til at urinstrømmen hindres.
Enkelte medikamenter kan hos noen føre til urinretensjon. Forstoppelse i tarmen, kirurgiske inngrep eller andre endringer som for eksempel fremfall av livmor eller skjede kan også føre til avklemminger mot urinrøret og hindre tømmefunksjonen.
Smerter
For noen kan ulike smertetilstander i bekkenbunnen gi vanskeligheter med å tømme blæren ved at bekkenbunnsmuskulaturen forblir anspent og ikke slapper tilstrekkelig av. Det blir dermed ikke helt «åpnet opp» og urinpassasjen reduseres.
Svekket blæremuskelatur
Andre ganger er det selve muskulaturen i blæren som rett og slett ikke arbeider godt nok med å trekke seg sammen under tømmingen. Slik svekkelse av blæremuskulaturen kan ha kjent årsak, mens andre ganger er det ikke kjent hvorfor det er slik.
Toalettvaner
Toalettvaner spiller også en rolle hos noen. Der hvor en over tid ikke har hatt etablert gode vaner for å tømme blæren kan det etter hvert føre til at en ikke kjenner følelsen av fylning like godt som tidligere. Blærekapasiteten blir dermed gradvis utvidet inntil den blir for stor og urinblæren evner ikke å jobbe like godt som tidligere. På samme måte er vi avhengig av å gi blæren mulighet for å tømme seg så normalt som mulig, altså at den får tid og ro til å trekke seg godt sammen når en sitter på toalettet. Dersom en ikke legger til rette for dette kan det på sikt føre til redusert tømmeevne og noe urin kan bli igjen i blæren etter tømming, såkalt resturin.
«Sjenert blære»
Hos noen oppleves det å late vannet på offentlige toalett, som et problem. Frykt for å urinere i nærheten av andre, eller frykt for at andre skal høre noe eller komme inn på toalettet, gjør at det bare «stopper opp». Dette er også beskrevet som «paruresis» eller «sjenert blære» og kan for noen påvirke hverdagen og livskvaliteten i stor grad. Tiltanden beskrives som en fobi, hvor frykten for å late vannet fører til problemer med å urinere. Før en kan beskrive en slik tilstand må det utredes og utelukkes at det er noe fysisk galt med urinveiene. Paruresis er dermed i utgangspunktet et psykologisk problem som krever annen tilnærming i forhold til behandling, enn tilstander av fysisk årsak.