Konservativ behandling

På siden Pasientundervisning og Bekkenbunnstrening finner du instruksjonsfilmer om bekkenbunnstrening rettet både mot kvinner og menn.

Biofeedback/Elektrostimulering

Hvis det er vanskelig å trene bekkenbunnsmuskulaturen kan man bruke biofeedback. Metoden går ut på at man visuelt får en tilbakemelding om man bruker musklene på riktig måte. Dette skjer ved hjelp av en probe i skjede eller endetarm, eller overflateelektroder som avleser muskelaktivitet. Proben eller elektrodene er koblet til et lite apparat. Apparatet gir informasjon om hvor kraftig du kniper og hvor mye du relakserer/slapper av i muskulaturen. 

Slike apparater kan også benyttes for å gi elektriske impulser til muskulaturen for å øke muskelkontraksjonen, såkalt elektrostimulering. Man stiller selv på apparatet og det benyttes gjerne faste dataprogram som gir signal om når du skal knipe og når du skal hvile. Elektrostimulering kan også forsøkes via hudelektroder for å påvirke nervesignaler som styrer bekkenbunnen. Noen programmer er ment for å påvirke nervesignalene til blæra, som for eksempel til behandling av overaktiv blære.

Opplæring og oppfølging av biofeedback og elektrostimulering bør skje under profesjonell veiledning. Det er viktig å huske på at trening, både med og uten biofeedback eller elektrostimulering, må utføres regelmessig for å bygge opp muskelaturen og for å vedlikeholde den.  

Livsstilsendring

I behandlingen av urinlekkasje hører det med å ha en gjennomgang av livsstilsfaktorer som kan påvirke vannlatingen. Dette innebærer å se nærmere på mat man spiser som kan påvirke blærefunksjonen, og hva og hvor mye man drikker. Toalettrutiner gjennomgås for å se på når og hvordan man går på toalettet. Dette kan høres basalt ut, men overraskende mange gjør små “feil” eller har vaner som i stor grad kan påvirke vannlatingsfunksjonen. Søvn, hvile og stress er momenter som for mange kan påvirke graden av symptomer. 
For noen kan overvekt bidra til vannlatingsplagene og her vil vektreduksjon kunne hjelpe. 

Blæretrening

Blæretrening er nyttig ved overaktiv blære hvor målet er å forbedre og øke både blærekapasiteten og tidsintervallene mellom vannlatingene. Slik trening er avhengig av en forståelse av de nedre urinveienes funksjon og hvordan ytre faktorer i miljøet kan ha en betydning. Blæretrening består av undervisning og skjematisk oppsatte tidspunkt for vannlating med systematisk forlengelse av intervallene. Formålet med å late vannet til faste tidspunkt som etterhvert utvides, er å “ta over kontrollen” for når blæren skal tømmes. Samtidig er det viktig å lære seg å hemme signalene ved plutselig og sterk innsettende vannlatingstrang (urgency).
Tips for å hemme trang: 

• Knipe med bekkenbunnen for å “lukke igjen” urinrøret slik at blæremuskelen får signaler på å slappe av. Her lønner det seg og trene bekkenbunnen slik at en har kraftige og gode muskelsammentrekninger.
• Mekanisk klemme av urinrøret, også her med hensikt på å lukke igjen. Dette kan gjøres ved å sette seg på en kant, trykke mot vulva med hånden hos kvinner eller klemme urinrøret ved å komprimere med hånden rundt penis hos menn.
• “Steppe” eller trippe med føttene kan for mange gi signaler til blæren om å “roe seg”, slik at trangen avtar. 
• Avledning i den grad det er mulig, er også effektivt for å dempe vannlatingstrang. Det kan da være nyttig å ha trent på dette på forhånd for eksempel ved å ha innøvd en regle eller et sangvers som en skal si eller synge. 

For å kunne utføre blæretrening er det nødvendig å kartlagge vannlatingen med føring av vannlatingsdagbok. En uroterapeut vil kunne hjelpe med veiledning og oppfølging ved slik blæretrening. 

Medikamenter

Noen typer urinlekkasje kan behandles med medikamenter. Blæredempende medikamenter som gjør at blæren tillater å fylles mer, er nyttig for å behandle overaktiv blære. Ofte er det viktig å prøve seg frem med ulike tabletter og tablettkombinasjoner dersom man ikke oppnår ønsket effekt. Slike medikamenter finnes som tabletter, men kan også gis som plaster på huden eller væskeoppløsning som settes inn i blæra med kateter. 

Tilstander der nattlig urinlekkasje skjer på grunn av overproduksjon av urin om natten, kan i noen tilfeller behandles med medisin som reduserer urinproduksjonen om natten. Det er viktig at instruksjon for bruk av medisinen, følges nøye. Har man store hevelser i bena ved leggetid kan dette føre til høy urinproduksjon på natten når man ligger flatt. Støttestrømper på dagen vil hindre hevelse og gir derfor mindre urinproduksjon på natten. 

Enkelte kan oppleve at noen medikamenter kan gi bivirkninger. Da er det viktig å ta kontakt med lege/uroterapeut slik at en enten kan gjøre tiltak for å forbedre bivirkningen, eller en velger å forsøke andre medikamenter. 

Hjelpemidler

For mange er det stor nytte og hjelp i ulike hjelpemidler eller inkontinensprodukter. Mye av produktene inngår i offentlig refusjonsordning og kan fås på blåresept ved inkontinens.

For kvinner finnes det hjelpemidler som inkontinensbuer og vaginaltamponger som gir en form for støtte mot urinrøret når de plasseres riktig i skjeden. For menn finnes det ulike klemmer som kan forsøkes. Klemmene plasseres rundt penis slik at urinrøret klemmes noe sammen slik at urinen ikke lekker ut. 

Mange som ikke greier å tømme blæren helt og dermed har store mengder urin igjen i blæra etter endt vannlating, kan ha nytte av å tømme blæren komplett med kateter. Det benyttes da fortrinnsvis engangskateter for å tømme blæra. Man får opplæring av helsepersonell til å lære teknikken for å sette kateter på seg selv. Kateter er en glatt tynn plastslange og er engangsutstyr. 

Det finnes egne innlegg for urininkontinens. De er tilpasset både til kvinner og menn samt finnes i ulike størrelser og fasonger. For mange vil det være hensiktsmessig å få tilpasset produkter eller oppfølging for bruk av de, i samråd med helsepersonell. 

Kateter

I enkelte tilfeller er inneliggende permanent kateter et godt alternativ ved uttalte symptomer og problemer med urinlekkasje. Man oppnår da å lede urinen kontrollert, via en tynn slange fra blæren til en oppsamlingspose, og unngår lekkasjer og kontakt av urin mot huden. Kateteret kan legges gjennom urinrøret eller via et lite snitt i huden over urinblæren. 
Permanent kateter er ikke førstevalg av behandlingsmetode da inneliggende urinkateter kan gi plager som sår i urinrøret, dannelse av blærestein, smerter og urinveisinfeksjoner. Likevel kan det være tilfeller hvor dette er den beste løsningen, for eksempel ved annen alvorlig sykdomstilstand.