Fødselsrifter

Grad 1 fødselsrift

I forbindelse med vaginal fødsel vil mindre fødselsrifter (grad 1) oppstå hyppigst. Disse blir sydd umiddelbart. Overfladiske sår blir vanligvis ikke sydd og disse gror fint av seg selv.

Grad 2 fødselsrift

Grad 2 rifter involverer dypere lag i vev og muskulatur. Slike rifter blir sydd slik at muskelvevet som er skadet eller delt kommer sammen igjen og mellomkjøttet får tilbake sin normale tykkelse.

Grad 3-4 fødselsrift

Noen få kvinner får dessverre større rifter hvor lukkemuskelen omkring endetarmen blir skadet (grad 3 og 4). Hvis det har oppstått en skade på lukkemuskelen (grad 3-4), skal den repareres innen 6-12 timer etter en fødsel. Operasjonen foregår på operasjonsstuen, vanligvis i ryggbedøvelse. Formålet er å rekonstruere lukkemuskelen og mellomkjøttet slik at kvinnen ikke får plager med lekkasje av luft eller avføring i fremtiden. Kjente risikofaktorer for grad 3 og 4 rifter er førstegangsfødende, mors alder, barnets fødselsvekt og instrumentell forløsninger (vakuum og tang). Man kan ikke forutsi hvilken kvinne som får slike rifter til tross at risikofaktorer er kjent. Kvinnen skal før utreise ha mottatt både muntlig og skriftlig informasjon om omfanget av riften og plan for videre oppfølging. Informasjon til pasienter som ved fødsel har fått en skade av endetarmens lukkemuskel er utarbeidet av Norsk gynekologisk forening.

Det er lagt ned et betydelig arbeid i Norge for å forebygge grad 3 og 4 rifter hos kvinner som føder. Dette har resultert i at forekomsten er halvert fra 2005 og til i dag. I 2018 var prosentandelen på slike rifter 1,6 % i Norge.

Veiledning og støtteteknikk

I siste del av fødselen er det nødvendig at kvinnen og fødselshjelper har god kommunikasjon slik at den fødende kan bli veiledet i hvordan det er gunstig å trykke og puste. Det er ikke alltid så lett å følge råd og veiledning når barnets hode presser på i skjedeåpningen, men det er viktig og ha fokus på dette.

Når barnets hode skal trykkes ut gjennom bekkenbunnen og skjedeåpningen, vil jordmor være aktivt støttende med begge hendene sine. Den ene hånden bremser hodets hastighet og den andre hånden støtter mellomkjøttet (perineum) med såkalt «finskegrepet». Finskegrepet er en støtteteknikk som innebærer at fødselshjelper støtter vevet mellom skjeden og endetarmen med en hånd, samtidig som den andre hånden styrer farten på barnets hode og skulder.

På de aller siste riene er det ønskelig at barnet blir ført sakte frem slik at barnets hode/panne er synlig og blir stående slik over en ri eller to. Dette bidrar til at vevet tøyes slik at faren for større rifter reduseres. Dette gir gjerne en intens smerte, men smertene gir seg imidlertid i det barnets hode er født.

For at fødselshjelperen skal kunne støtte og observere mellomkjøttet, er fødestilling av betydning. Det er flere fine fødestillinger som gir god oversikt over mellomkjøttet, for eksempel halvt sittende i fødeseng, liggende på siden hvor kvinnen får hjelp til å støtte benet eller knestående. Fødselshjelper vil veilede undeveis for å finne en god fødestilling. 

Episiotomi

Episiotomi er utvidelse av skjedeåpningen ved at man legger et klipp i mellomkjøttet. Et klipp gjøres kontrollert for å unngå en større ukontrollert rift og skade i skjedeveggen samt skade på lukkemuskelen i endetarmen. Behovet for episiotomi vurderes underveis i utdrivingsfasen (siste del av fødselen) og et eventuelt klipp legges like før barnets hode fødes. Episiotomi benyttes regelmessig i de tilfeller der barnet må forløses med sugekopp eller tang. Dersom det haster med å få ut barnet og en ikke har tid til og la vevet tøyes tilstrekkelig, må det også klippes. Etter fødselen sys dette klippet igjen.

Små fødselsrifter er vanlig under vaginale fødsler. Noen gror av seg selv, mens andre må sys. Dersom man er blitt sydd, kan stingene føles litt ubehagelig i noen dager etter fødselen. Tråden som er brukt vil løse seg opp og falle av etter to til fire uker. Stingene skal dermed ikke fjernes med mindre de er svært plagsomme. I disse ukene kan det klø litt i området hvor det er sydd. Det anbefales å sørge for god hygiene nedentil. Det bør ikke skrubbes eller vaskes iherdig i området hvor det er sydd, men det anbefales å dusje seg nedentil morgen og kveld, samt etter hver avføring. Klapp underlivet tørt for å unngå irritasjon i stingene. Bind bør skiftes regelmessig.

Det kan svi noe i forbindelse med vannlating dersom urinen kommer i kontakt med sårflaten. Dette er helt normalt. Avføringen kommer vanligvis i gang først et par dager etter fødsel. Ved større rifter vil det tilbys avføringsmiddel like etter fødsel. Dette bør benyttes de første to ukene etter fødsel slik at ikke avføringen blir hard. Unngå å trykke for mye ved toalettbesøk. Det kan oppleves litt smertefullt å ha avføring de første gangene. Ett råd er å skylle området med lunket vann/hånddusj under avføring. 

Forsøk å avlaste vevet i underlivet ved å ikke sitte for lenge om gangen, den første uken etter fødsel. Det er en god idé å skifte på ammestillinger, gjerne amme ved å ligge på siden. Vevet i underlivet er blodrikt og godt sirkulert, noe som gjør at sår gror raskt. I løpet av en til to uker vil små rifter være grodd. Tilheling av større rifter vil normalt ta tre til fire uker. Det er ikke uvanlig å ha endret følelse (sensibilitet) i underlivet denne perioden.

Ved plagsomme smerter i underlivet kan smertestillende medikamenter benyttes. Ved skade på endetarmens lukkemuskel og behov for smertestillende anbefaler Norsk gynekologisk forening de to første ukene, bruk av 1 gram paracetamol (Paracet/Panodil) opptil 4 ganger i døgnet. Dette kan suppleres med Ibux 400 mg 3 ganger daglig. Ved sterke smerter eller feber, bør lege eller fødeavdeling kontaktes. Økende smerter kan være tegn på infeksjon eller blodansamlinger i vevet.

Tegn på infeksjon

Feber over 38 grader, økende smerte nedentil, illeluktende utflod, rødhet og økende hevelse i underlivet kan være tegn på sårinfeksjon. Dersom slike symptomer bør lege kontaktes. Økende smerte kan også være tegn på blodansamlinger i vevet.

Tegn på ufullstendig sying/uoppdaget rift

Ved symptomer på sårruptur, det vil si at sting går opp og såret “gaper”, bør man oppsøke lege. Tegn på en slik tilstand kan være som ved tegn på infeksjon. I tillegg kan lekkasje for avføring også være et symptom på sårruptur, eller det kan være en fødselsrift som ikke er blitt oppdaget. Det er viktig at lege oppsøkes slik at skaden kan repareres.

Søk hjelp i følgende situasjoner

• • Ved feber
• • Ved stor hevelse i vevet
• • Dersom økende sårsmerter
• • Mistanke om at sår er sprukket opp
• • Mistanke om uoppdaget fødselsrift (lekkasje av avføring)

Det er viktig å komme tidlig i gang med bekkenbunnstrening etter fødsel. Dersom det er oppstått rifter vil både hevelse og sting kunne føre til ubehag i forbindelse med slik trening. Man bør da prøve seg frem, og når det kjennes greit ut bør slik trening gjennomføres daglig. Bekkenbunnstrening fører til økt blodsirkulasjon og bedrer sårtilhelingen. Les mer utfyllende om bekkenbunnstrening.

Noen opplever at underlivet etter svangerskap og fødsel ikke er helt som før. Mange av endringene er forbigående og vil normalisere seg i løpet av seks til åtte uker etter fødsel. I ammeperioden er muskulatur, bindevev og ligamenter i underlivet under påvirkning av lavt østrogennivå og det kan dermed føles noe “slappere”. Dette vil bedres etter endt amming. Underlivet kan også oppleves endret utseendemessig, i de fleste tilfeller er dette naturlige endringer.

Dersom lukkemuskelen i endetarmen ikke fungerer kan dette føre til plager i form av manglende kontroll over tarmluft, lekkasje av avføring eller hastverk for å rekke frem til toalettet ved avføringstrang. Les mer om avføringslekkasje.