Kvinnelig omskjæring

Alle gravide kvinner som er omskåret bør få god og tilpasset informasjon om hvilken betydning omskjæringen får for svangerskap, fødsel og barseltid. I Norge anbefales det at kvinner fra land som praktiserer omskjæring allerede på første svangerskapskontroll får spørsmål om de er omskåret og om de er lukket. Jordmor, fastlege eller helsesykepleier vil kunne henvise videre til gynekolog ved behov.

I oppfølgingen vil det være samtale hvor det inngår informasjon om norsk lov i løpet av svangerskap/barseltid, samt kvinnens egen holdning til omskjæring. Dette gjelder også holdningen til omskjæring av egne døtre.

Tolk brukes ved behov.

Omskjæring som innebærer lukking av underlivet kalles for infibulering. Åpnende inngrep kalles deinfibulering og består i å fjerne sammensyingen av skjedeinngangen. Det er altså bare kjønnsleppene som blir åpnet, det endres ikke på anatomien innover i skjeden. Muskulaturen i skjeden påvirkes heller ikke.

Det er vanlig at kvinner selv tar kontakt med helsevesenet allerede før et svangerskap for å få utført åpnende inngrep. Det er ulike årsaker til at åpnende inngrep utføres. Dette kan være problemer i form av infeksjoner, seksualliv, smerter og vannlatingsplager. Alle som ønsker det får dette tilbudet. Et slikt tilbud krever ikke henvising og kvinnen kan selv ta kontakt og bestille time. Det finnes mer informasjon om ulike kvinneklinikker som har dette lavterskeltilbudet i brosjyren «Omskåret?»

Inngrepet utføres som oftest i lokalbedøvelse. For noen få vil narkose være nødvendig. Dette gjelder spesielt for de som opplever inngrepet som problematisk og hvor det gjenskapes tidligere traumer fra omskjæringen. Ved behov tar man smertestillende medisin etter inngrepet.

For å gjøre fødselen så trygg som mulig ønsker helsepersonell at kvinnen er åpnet i god tid før fødsel. Dette fører til mer ro og oversikt for fødselshjelperen, noe som er viktig for ivaretagelse av både mor og barn.

Ved fødsel vil en lukking hindre vaginal overvåkning av barnet, vanskeliggjøre eventuell blærekateterisering og komplisere fødselen. Åpnende inngrep ser ut til å forebygge mulige komplikasjoner slik som større fødselsrifter, blødninger, langvarige fødsler og akutte keisersnitt.

Eksakt tidspunkt for når åpnende inngrep bør utføres er ikke kjent. Inngrepet utføres med fordel før svangerskap inntrer, eller i god tid før fødselen med unntak av de 16 første svangerskapsukene. Inngrepet kan også gjøres under fødsel. Tidspunkt for åpnende inngrep skal bestemmes i samråd med kvinnen selv. I Norge er det forbudt å sy igjen etter fødsel.

• Skyll underlivet med lunket vann ved toalettbesøk for både smertelindring, holde området rent og forebygge infeksjon
• Stingene faller av av seg selv i løpet av to-tre uker
• Avstå fra samleie i fire til seks uker etter inngrepet på grunn av infeksjonsfare
• Ved behov benytt smertestillende gel eller tabletter etter råd fra lege
• Bekkenbunnstrening kan føre til bedre kontakt med muskulaturen
• Dersom ønskelig utdeles en attest som beskriver at inngrepet var medisinsk nødvendig
• Vanligvis ikke nødvendig med etterkontroll
• Ved økte smerter som ikke avtar bør fastlege kontaktes med tanke på sårinfeksjon 

Etter åpnede inngrep vil underlivet oppleves annerledes enn tidligere. Enkelte plager kan bedres.

• Det er helt vanlig å kjenne seg mer åpen nedentil
• Mindre smerter og ubehag som følge av omskjæringen
• Større vaginalåpning kan føre til enklere penetrering
• Økt seksuell nytelse
• Vannlatingen kan føles veldig rask og kraftig, dette er helt normalt
• Menstruasjonsblodet kan passere fritt
• En får ikke så lett infeksjoner i underlivet 

Mange kvinner som er blitt åpnet i forbindelse med svangerskap og fødsel opplever større grad av «åpent underliv» i etterkant. Det er da viktig å huske på at det bare er den ytre skjedeinngangen som er åpnet, mens skjeden innover samt muskulaturen ikke er påvirket. Uavhengig av situasjonen omkring kvinnelig omskjæring og åpning, er det vanlig å oppleve at underlivet er endret etter svangerskap og fødsel. Mange av disse endringene henger sammen med at muskulatur, bindevev og ligamenter i underlivet er blitt påvirket. I en ammeperiode vil hormonpåvirkning i form av lavt østrogennivå også påvirke underlivet slik at det kan føles «slappere». De fleste slike endringer er forbigående. Dersom man fortsetter å ha plager er dette noe som bør utredes og behandles.

Illustrasjonene under viser hvordan bekkenbunnen fremstår som et «gulv» og en slynge som er festet i fremre bekkenben og går bakover mot halebeinet. Muskulaturen danner støtte rundt urinrør, skjede og endetarm.

For å styrke muskulaturen rundt bekkenorganene, i skjeden samt få økt kontroll over tarmluft, urin og avføring, er det viktig å trene bekkenbunnen. Slik trening gjøres ved hjelp av knipeøvelser som kan leses mer om i eget kapittel om bekkenbunnstrening. 

Det kan være vanskelig å snakke om temaet omskjæring. Under ett svangerskap kan man søke råd og veiledning hos egen lege, jordmor eller gynekolog. I hver helseregion finnes det en kvinneklinikk som har et spesielt ansvar for kvinner og jenter som er omskåret. Du kan ta direkte kontakt eller få henvisning.

Går du på skole kan du også kontakte helsesykepleier i skolehelsetjenesten. Om du trenger det, kan du få tilbud om samtale med psykolog. Tolk bør alltid benyttes ved behov for det.

Du kan finne kontaktinformasjon til de ulike kvinneklinikkene i brosjyren «Omskåret?».