"Jeg lekker ikke så mye, men det kommer litt og litt. Jeg føler meg aldri ren, jeg føler at jeg lukter."
Kvinne, 35 år
Hva er det?
Urinlekkasje innebærer enhver ufrivillig vannlating. For mange blir det et sosialt og hygienisk problem. Til tross for at det de siste årene er blitt mer åpenhet rundt problemet, er det fortsatt tabubelagt.
Studier har vist at ca 25% av kvinner over 20 år har ufrivillig vannlating. Prosentandelen øker med alder. Den er lavest hos de yngste hvor man anslår 12% for de under 30 år, og rundt 30% for de mellom 50-54 år. Hos kvinner over 90 år er andelen rundt 40%.
Det rapporteres litt lavere forekomst hos unge menn sammenlignet med kvinner, rundt 5%. Hos eldre menn er forekomsten sammenlignbar med kvinner i samme alder.
Typer urinlekkasje
En kan rammes av ulike typer urinlekkasje:
- Urgeinkontinens/hastverkslekkasje
- Ufrivilling lekkasje som skjer i forbindelse med plutselig og veldig sterk vannlatingstrang. Blæremuskelaturen trekker seg plutselig sammen og høyt trykk i blæra fører til lekkasje. Dette kalles overaktiv blære (OAB) og er ofte ledsaget av hyppig vannlating.
- Stressinkontinens/anstrengelseslekkasje
- Ufrivillig lekkasje i forbindelse med økt buktrykk som for eksempel ved hosting, nysing eller annen anstrengelse. Lukkemekanismen i urinrøret er for svak.
- Blandingslekkasje
- En blanding av urge- og stressinkontinens.
- Nattlig lekkasje
- Urinlekkasje mens man sover. Nattlig vannlating hvor man våkner pga vannlatingstrang, kalles nokturi.
- Overflow-inkontinens/overløpslekkasje
- Overfylt blære som gir lekkasje.
- Etterdryppslekkasje
- Lekkasje som oppstår etter endt vannlating. Det er ofte små volum, noen dråper og ikke nødvendigvis merkbar. Hos menn kan en liten mengde urin bli liggende igjen i urinrøret etter vannlating og når man begynner å bevege seg drypper det ut.